Jeg blir aldri bra nok

Dette er vinnerbidraget i skrivekonkurransen Si ;D arrangerer i samarbeid med Mental Helse.

Jeg er sliten. Jeg er nemlig hun som leser til prver til hun kaster opp. Hun som rekker bde lange skoledager, trening, jobb og sosialisering fr dgnet er omme. Hun som alltid tilsynelatende er blid, og som poster bilder av sitt tilsynelatende perfekte liv p Instagram.Jeg er hun som mler seg selv i speilet hver morgen og kveld. Hun med feil ingen andre ser. Jeg er hun som grt selv nr jeg fikk seksere p skolen, fordi det alltid var noe som kunne bli bedre.

Jeg er hun ? en av mange ? som uansett hvor hard hun prver, aldri kan bli perfekt.

Da jeg gikk i 9. klasse fikk vi i oppgave skrive en tekst om sjalusi. Jeg tar meg selv ofte i lese teksten om igjen, fortsatt. Ordene jeg skrev som fjortenring skremmer meg:

"Jeg er sjalu p dem med ddelig kreft og p fattige barn i Afrika. Misforst meg rett, sykdom og urettferdighet er grusomt. Men de kreftsyke vet at de skal d. De trenger ikke prestere. De kan bare leve. Og de uten noen ting virker s glade for alt. Hvorfor kan ikke jeg ogs vre s lykkelig? Hvorfor kan ikke jeg ogs bare f lov til leve?"

Nr en fjorten r gammel jente er s psykisk utmattet at hun gr s langt som skrive slike ting, er det noe fundamentalt galt. Ikke bare med hennes egen tankegang, men ogs med samfunnet som har ftt henne til tenke og fle slik.

Jeg husker meg selv ligge anspent i sengen hver kveld. De trevte kinnene nr klokken bikket 02:00, og jeg fremdeles flte at jeg ikke hadde lest nok. Bakken som forsvant under bena mine nr jeg "bare" hadde lpt en mil. Kjolen i strrelse 36 som "burde" vrt en 34. Min frustrerte mor som desperat prvde overbevise meg om at jeg er bra nok, og det desperate skriket hun fikk i retur fordi hun "ikke forsto". Er det virkelig slik det skal vre?

Jeg er ikke alene. Jeg har venner som kaster opp lunsjen sin. Venner som kutter dype sr i lr og armer, i ren desperasjon fordi de ikke vet hva annet de skal gjre. Venner som drikker seg dddrukne hver helg fordi de trenger rmme fra virkeligheten. Gutter som jenter.

For det er feil si at dette prestasjonshelvete vi som samfunn pfrer hverandre kun angr jenter. De gjr det ikke for oppmerksomhetens skyld, men oppmerksomheten burde rettes mot disse nr noe skjer. Varsellampene burde ringe, og vi burde reagere. Det er ikke nok med en time hos helsesster. Utenfor dren str samfunnet ventende, klar til dmme, kategorisere og slenge dritt s fort timen er over. Og vi er like jvlige, hele gjengen.

Jeg ser tilbake og tenker at jeg har kommet lenger. Min egen selvtillit steg nr jeg lrte meg gi litt mer blaffen. Men jeg er fremdeles ikke bra nok, og det gjr vondt. I sommer fikk jeg et nytt slag da jeg skte p universitetet. Jeg hadde en drm, og har hele veien ftt prentet inn i at jeg kan bli hva jeg vil. Og ja, jeg kan det. Jeg m bare bli perfekt frst.

Jeg syns synd p generasjonene som har disse rene i vente

Snittet p linjen jeg nsket g var over fem. Men uansett hvor mye jeg forskte, klarte jeg aldri n sekserkravet til sekstimeteren i gymmen. Jeg leste tyskgloser til neseblodet rant, men ble vrende igjen p fireren. Jeg var, og er fremdeles ikke bra nok. Universitetet nikket bekreftende. "Beklager, du har ikke ftt nsket studieplass."Hva mine atletiske ferdigheter eller tyskuttalelsen min har si for dette studiet vet jeg fremdeles ikke. Alt jeg vet, var at jeg ikke var bra nok.

Er det dette vi vil at barna vre skal g igjennom? Er det ikke institusjonene som skal motivere, hjelpe og tilrettelegge slik at barn blir best mulig rustet til ta del i samfunnet? Er det ikke de som skal tilkalle sttteapparater nr fjortenringen foreller at hun ikke orker mer? Har jeg misforsttt? Etter tretten r p skole sitter jeg igjen med mange fantastiske minner og venner jeg aldri ville vrt foruten, men ogs med flelsen av ikke ha utrettet noe.

Min strste prestasjon i livet s langt, har vrt overleve tretten r med trer og frustrasjon. Jeg er s glad for at de er oversttt.

Jeg syns synd p generasjonene som har disse rene i vente, og jeg klarer ikke fatte og begripe at den eldre generasjonen ikke allerede har gjort noe med det. Vi har snakket nok. Det er p tide handle. Vi har tatt det frste skrittet, la oss g strake veien frem mot ml n.

Skrevet av jente (19)

Publisert p

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Jeg-blir-aldri-bra-nok-7737685.html

2 kommentarer

kamerailomma

19.02.2015 kl.11:37

En god tekst som beveger. Og det er det gode tekster skal gjre. N flger jeg deg!

- Gaia

27.02.2015 kl.09:35

kamerailomma: Tusen takk!

Skriv en ny kommentar

- Gaia

- Gaia

20, Utlandet

Jeg er en av top100bloggerne, som har bestemt meg for gi litt mer av meg selv. G litt dypere, mer hjertenrt. Forelpig er jeg anonym, men jeg hper at sttten fra dere skal gi meg mot til st frem, og utvikle meg selv (og min andre blogg.) Love, Gaia

Kategorier

Arkiv

hits