Choices means locking doors

Jeg er så vanvittig heldig. Jeg bor i et av verdens rikeste land. Foreldrene mine har godt råd, penger nok til å kunne betale meg litt ekstra i ukelønn, betale ferier og klær jeg strengt tatt ikke trenger. Sminke, sportsutstyr og et fint hus. Jeg har familie som er glad i meg. Jeg gjør det godt i idrett. For ikke å snakke om på skolen. Snittet mitt er langt over gjennomsnittet, og jeg er fullt klar over at det arbeidet jeg har lagt ned ikke er i nærheten av hva andre har lagt ned. Så jo, jeg er heldig. Jævlig heldig. Jeg har det rett og slett så vanvittig godt at det er pinlig frustrerende å ikke klare å bygge mitt eget liv. Jeg mener - jeg vet ikke hva jeg vil studere. Jeg vet ikke hva jeg vil ha, hva jeg verdsetter. Jeg vet ikke hvor eller hvordan eller hva. Jeg er en skolevinner, en med utseendet i mitt favør, en med stabil bakgrunn og mange støttespillere - og jeg vet ikke hva jeg vil.

Jeg har virkelig prøvd alt. Rådgivere, tester, tenking, reiser, jobbing, snakket med ulike mennesker, stoppet folk nærmest på gaten. Og vet dere hva det virkelig frustrerende er? Jo, at de aller fleste - gang på gang - oppriktig bekymret innprenter i meg at jeg må gjøre det jeg har lyst til. "Bare gjør det du har lyst til," "Ikke la andre påvirke deg". Jeg må nesten bare le inni meg. Eller LOLe hardt inni meg, som en venninne av meg ville sagt. Det hadde nemlig vært lett nok å bare gjøre det jeg har lyst til, altså. Om jeg hadde visst hva jeg ville. Som, frustrerende nok er grunnen til at jeg spør. Men akkurat nå, mens desperasjonen stiger, så er det faktisk lettest å lytte til andre.

Mitt største problem er nok det at jeg ikke brenner for noe. Jeg har ikke noen hjertesak, selv om jeg vet at det er viktig for meg å gjøre noe jeg opplever som meningsfylt. Jeg vet ikke hva jeg vil kjempe for, men jeg vet at jeg vil være med å kjempe. Jeg vil lide og blø sammen med de andre, fordi jeg da vet at jeg gjør noe som betyr noe i den store sammenhengen. Eller den lille, det er ærlig talt det samme. Så lenge det det betyr noe for noen, så vet jeg at det vil bety noe for meg også.

Jeg vil virkelig utrette en forskjell, men jeg vet ikke hvordan. Aller helst vil jeg nok redde verden.

Det jeg nok er mest redd for er å miste muligheter. Å lukke dører. Jeg valgte studiespesialisering for å holde alle muligheter åpne. Snekker hadde jeg ikke anlegg for å bli dessverre, hvis ikke ville yrkesfag i vertfall ha geleidet meg fremover, og etterlatt meg med en nyttig utdannelse. Jeg kunne grunnlagt snekkere uten grenser og bygget opp verden murstein for murstein. Men sånn blir det nå altså ikke. I stedet valgte realfag på skolen, slik at jeg ikke skulle binde meg til noe. Jeg var redd for å være en underyter, jeg var redd for å lukke dører. Jeg var redd for å ombestemme meg. Men ærlig talt, jeg ser jo nå at jeg aldri virkelig bestemte meg. Og nå sitter jeg midt i herligheten. Jeg kan gå realfag, og bruke et år på ingeniørstudier. Men jeg er ikke egentlig så interessert i matte. Det er vel sikkert givende arbeid, men et år er lang tid bare for å prøve noe.

Og tenk om det er feil? Tenk om jeg mister et år av livet mitt for å gjøre noe jeg ikke liker? I tråd med hele min generasjon har jeg nemlig skrekkelig dårlig tid. Jeg vil nå toppen, og jeg vil klatre fort. Verden er tross alt et jævlig sted, og jeg vil oppnå noe nå. Snart. Aller helst med en gang.

Så derfor spør jeg dere, hva har dere gjort? Hvordan fant dere frem til hva dere ville? Og hva vil dere?

- Gaia

2 kommentarer

kamerailomma

19.02.2015 kl.11:33

Ja, valg er å velge noe og velge bort noe annet. Dette innlegget var veldig godt skrevet. Jeg kjenner angsten din helt hit. Men tro meg, ingen utdanning er bortkastet. Om du bruker 1 år på "feil" utdanning, vil den likevel være noe å ha i bagasjen når du finner den "rette". Ønsker deg masse lykke til!

- Gaia

20.02.2015 kl.10:30

kamerailomma: Tusen takk, jeg setter helt enormt stor pris på litt optimistisk innputt! :) Innerst inne er jeg nok klar over at veien blir til mens man går den, og at tross alt blir en mer interessant reise om man nyter selve reisen, og ikke bare tenker på målet :)

Skriv en ny kommentar

- Gaia

- Gaia

20, Utlandet

Jeg er en av top100bloggerne, som har bestemt meg for å gi litt mer av meg selv. Gå litt dypere, mer hjertenært. Foreløpig er jeg anonym, men jeg håper at støtten fra dere skal gi meg mot til å stå frem, og utvikle meg selv (og min andre blogg.) Love, Gaia

Kategorier

Arkiv

hits