Choices means locking doors

Jeg er s vanvittig heldig. Jeg bor i et av verdens rikeste land. Foreldrene mine har godt rd, penger nok til kunne betale meg litt ekstra i ukelnn, betale ferier og klr jeg strengt tatt ikke trenger. Sminke, sportsutstyr og et fint hus. Jeg har familie som er glad i meg. Jeg gjr det godt i idrett. For ikke snakke om p skolen. Snittet mitt er langt over gjennomsnittet, og jeg er fullt klar over at det arbeidet jeg har lagt ned ikke er i nrheten av hva andre har lagt ned. S jo, jeg er heldig. Jvlig heldig. Jeg har det rett og slett s vanvittig godt at det er pinlig frustrerende ikke klare bygge mitt eget liv. Jeg mener - jeg vet ikke hva jeg vil studere. Jeg vet ikke hva jeg vil ha, hva jeg verdsetter. Jeg vet ikke hvor eller hvordan eller hva. Jeg er en skolevinner, en med utseendet i mitt favr, en med stabil bakgrunn og mange stttespillere - og jeg vet ikke hva jeg vil.

Jeg har virkelig prvd alt. Rdgivere, tester, tenking, reiser, jobbing, snakket med ulike mennesker, stoppet folk nrmest p gaten. Og vet dere hva det virkelig frustrerende er? Jo, at de aller fleste - gang p gang - oppriktig bekymret innprenter i meg at jeg m gjre det jeg har lyst til. "Bare gjr det du har lyst til," "Ikke la andre pvirke deg". Jeg m nesten bare le inni meg. Eller LOLe hardt inni meg, som en venninne av meg ville sagt. Det hadde nemligvrt lett nok bare gjre det jeg har lyst til, alts. Om jeg hadde visst hva jeg ville. Som, frustrerende nok er grunnen til at jeg spr. Men akkurat n, mens desperasjonen stiger, s er det faktisk lettest lytte til andre.

Mitt strste problem er nok det at jeg ikke brenner for noe. Jeg har ikke noen hjertesak, selv om jeg vet at det er viktig for meg gjre noe jeg opplever som meningsfylt. Jeg vet ikke hva jeg vil kjempe for, men jeg vet at jeg vil vre med kjempe. Jeg vil lide og bl sammen med de andre, fordi jeg da vet at jeg gjr noe som betyr noe i den store sammenhengen. Eller den lille, det er rlig talt det samme. S lenge det det betyr noe for noen, s vet jeg at det vil bety noe for meg ogs.

Jeg vil virkelig utrette en forskjell, men jeg vet ikke hvordan. Aller helst vil jeg nok redde verden.

Det jeg nok er mest redd for er miste muligheter. lukke drer. Jeg valgte studiespesialisering for holde alle muligheter pne. Snekker hadde jeg ikke anlegg for bli dessverre, hvis ikke ville yrkesfag i vertfall ha geleidet meg fremover, og etterlatt meg med en nyttig utdannelse. Jeg kunne grunnlagt snekkere uten grenser og bygget opp verden murstein for murstein. Men snn blir det n alts ikke. I stedet valgte realfag p skolen, slik at jeg ikke skulle binde meg til noe. Jeg var redd for vre en underyter, jeg var redd for lukke drer. Jeg var redd for ombestemme meg. Men rlig talt, jeg ser jo n at jeg aldri virkelig bestemte meg. Og n sitter jeg midt i herligheten. Jeg kan g realfag, og bruke et r p ingenirstudier. Men jeg er ikke egentlig s interessert i matte. Det er vel sikkert givende arbeid, men et r er lang tid bare for prve noe.

Og tenk om det er feil? Tenk om jeg mister et r av livet mitt for gjre noe jeg ikke liker? I trd med hele min generasjon har jeg nemlig skrekkelig drlig tid. Jeg vil n toppen, og jeg vil klatre fort. Verden er tross alt et jvlig sted, og jeg vil oppn noe n. Snart. Aller helst med en gang.

S derfor spr jeg dere, hva har dere gjort? Hvordan fant dere frem til hva dere ville? Og hva vil dere?

- Gaia

2 kommentarer

kamerailomma

19.02.2015 kl.11:33

Ja, valg er velge noe og velge bort noe annet. Dette innlegget var veldig godt skrevet. Jeg kjenner angsten din helt hit. Men tro meg, ingen utdanning er bortkastet. Om du bruker 1 r p "feil" utdanning, vil den likevel vre noe ha i bagasjen nr du finner den "rette". nsker deg masse lykke til!

- Gaia

20.02.2015 kl.10:30

kamerailomma: Tusen takk, jeg setter helt enormt stor pris p litt optimistisk innputt! :) Innerst inne er jeg nok klar over at veien blir til mens man gr den, og at tross alt blir en mer interessant reise om man nyter selve reisen, og ikke bare tenker p mlet :)

Skriv en ny kommentar

- Gaia

- Gaia

20, Utlandet

Jeg er en av top100bloggerne, som har bestemt meg for gi litt mer av meg selv. G litt dypere, mer hjertenrt. Forelpig er jeg anonym, men jeg hper at sttten fra dere skal gi meg mot til st frem, og utvikle meg selv (og min andre blogg.) Love, Gaia

Kategorier

Arkiv

hits