Im the DUFF

 

Det er et ordtak som sier at "Alle stygge jenter har en pen venninnne". Vel, når du har noen smellvakre venninnner er det ganske klart hvem du er i det ordtaket. Selv om vennene mine er fantastiske mennesker, virkelig, er dette noe jeg har følt litt på i den senere tid. Mens jeg selv er den som til tider har uren hud, som ikke har den mest sensuelle munnen, de vakreste øynene eller som kan slenge på meg hva som helst, ettersom en del farger får meg til å se syk ut, så har ren, myk hud, vakre trekk og alltid perfekt hår. Men det er greit. Jeg vet jo at vennene mine har komplekser for småting, de også. Det hindrer meg likevel ikke i å føle meg som gjengens DUFF

DUFF - Designated Ugly Fat Friend. (For all del, jeg vet jeg er over gjennomsnittelig pen, og jeg er definitvt ikke feit. Ikke så tynn som jeg skulle ønske, men likevel.) Sånn føler jeg meg innimellom. Det var derfor nesten skummelt når jeg så trailern til filmen The Duff. Jeg tror den blir superbra. Jeg tror folk kommer til å kjenne seg igjen. Det gjør i hvertfall jeg!


Men tilbake til livet generelt, og venner spesielt. Jeg vet at venninnene mine har komplekser for ting. Jeg vet at de ikke er perfekte mennekser. Men jeg har også øyne i hodet, og jeg vet at de er å regne som vakrere enn meg. Og det suger. For jeg vet at det alltid vil være en konkurranse der som jeg vil tape. Og jeg hater å tape. Jeg hater å føle meg misslykket. Alle vil jo være den vakre prinsessen, den folk snur seg etter. Alene er jeg det. Men har jeg med meg vennenne mine vet jeg at jeg ikke er det. Jeg vil ikke ha det sånn, ikke når det kommer til vennene mine, for jeg er fryktelig glad i dem. Jeg skulle ønske jeg kunne skru det av, men fakta er at det kan jeg ikke.

Jeg er ung, og jeg vil ha oppmerksomhet. Ærlig talt, jeg vil være den folk fantaserer om. Jeg vil være den de begjærer, kurtiserer, flørter med. Jeg vil være den de vil ha, ikke nødvendigvis fordi de kjenner meg, men fordi de liker det de ser. Grusomt? Ja. Billig? Definitivt. Men det er nå en gnag slik jeg føler det. Jeg er ung. Og jeg tror nok mange der ute føler det på samme måte. Jeg håper jeg ikke er alene om å kjenne på frustrajsjonen over at venninnen din, hun du er så fryktelig glad i, hun har dette. Faen, hun har kjærste, og likevel tiltrekker hun seg folk som en stor, synlig magnet. Eller gull under et gullrushet. Og sannheten er at jeg da føler meg som en ubrukelig gråstein.

 

Som menneske er jeg overfladisk, ærgjerrig og misunnelig.

Hva med dere? Kjente du DUFFen eller var du DUFFen?

4 kommentarer

Åse Helen

25.02.2015 kl.19:18

Jeg har egentlig aldri fokusert særlig på utseendet. Uansett så vil det gå over med alderen, fordi man får en trygghet i seg selv. Da blir utseende overfladisk. Men det er jo en ekstrem utseende fokusering nå i forhold til når jeg var ung, så jeg skjønner at det kan være litt tøft til tider.

- Gaia

27.02.2015 kl.09:35

Åse Helen: Til tider er det tøft, mne jeg tror jeg og mange andre lar det går mer inn på oss en vi burde. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde din evne til å ikke fokusere for mye på det, for det er vel egentlig nok press og forventninger på andre arenaer i livet :)

Tusen takk for kommentaren, det satt jeg veldig pris på.

Maja Helen

27.02.2015 kl.22:48

Jeg var nok duffen på ungdomsskolen, men så vokste jeg litt og endret meg mye - på videregående var jeg tryggere på meg selv, og nok også mer attraktiv. Jeg tror mye har med personlighet å gjøre😊

- Gaia

02.03.2015 kl.09:17

Maja Helen: Det tor jeg du har rett i, at personlighet også er en viktig faktor.

Skriv en ny kommentar

- Gaia

- Gaia

20, Utlandet

Jeg er en av top100bloggerne, som har bestemt meg for å gi litt mer av meg selv. Gå litt dypere, mer hjertenært. Foreløpig er jeg anonym, men jeg håper at støtten fra dere skal gi meg mot til å stå frem, og utvikle meg selv (og min andre blogg.) Love, Gaia

Kategorier

Arkiv

hits