Past of Miss Shy


Store deler av ungdomsskolen var jeg fryktelig sjenert. Jeg mener -virkelig, virkelig, sjenert. Jeg ville helst ikke ha oppmerksomhet, ville aller helst oversees i størst mulig grad. Eller, egentlig ville jeg vel annerkjennes for alt det overfladiske, men jeg ville nok ikke gjøre den jobben det kreves av unge mennesker for å utvikle og utfordre seg selv.Jeg var som en liten prinsesse. Jeg ønsket at folk skulle snakke om hvor vakker jeg var, at de skulle komme bort til meg og varte meg opp - og at jeg skulle si alle de enkle tingene, være meg selv, og at det skulle være nok. Jeg har jo i ettertid forstått at jeg da bare virket sjenert (noe jeg jo også var), kjedelig og grå, og at det skremte folkene jeg var interessert i vekk.

Jeg husker så mange ganger hvor jeg ikke klarte å si det jeg ville si, hvor jeg kunne kjenne rødmen spre seg i ansiktet raskt og nådeløst når det passet osm dårligst. Og vi snakker virkelig rødme, en dyp, rød farge som var umulig å kjule i mitt vinterbleke, norskbleke, ungdomsbleke ansikt. Tomatrød med et hint av lilla. En rødme som fremdeles kan komme i en pinlig situasjon, og som da også drar med seg så altfor, altfor mange minner.

Jeg husker første gang jeg skulle flørte nonchelant med en fyr jeg virkelig var dødsforelsket i. Situasjonen var vel egentlig ille nok, hadde ikke brennrødmen avslørt alle følelsene mine. Som et trafikklys. Så selv om jeg sa de riktige tingene, og selv om jeg egentlig ikke var flau, ble jeg det. Rett og slett fordi jeg visste jeg ikke ville rødme, visste at jeg gjorde det, og visste at det sendte noen signaler jeg helst ikke ville sende.

Takke seg til de mørke rommene og diskoene som kom senere. I mørket kan man nemlig ikke rødme. Det reddet antagelig ungdomstiden min.

Princess diaries var en redning for meg. For det var slik jeg ville at livet mitt skulle bli, at jeg plutselig ble vakker og alle ble interessert i meg. Men er det ikke det alle ønsker?

Så nå er vel spørsmålet om jeg fremdeles er så sjenert. Svaret er ja. Men jeg er også mer selvsikker.  Det var en prossess jeg helst skulle ha sluppet. Det er en prossess som egentlig ikke har gitt meg noe mer en noen veldig begivenhetsløse ungdomsår. Jeg mistet de årene hvor man gjør dumme ting, hvor man sier gale ting, er på hjemme alene fester og flørter med fremmede uten at noen forventer at du har erfaring. Når vennenene mine opplevde sitt første kyss, var jeg fremdeles ukysset. Og la oss bare si det med en gang: reguleringen hjalp ikke akkurat på selvtilliten.

Hva med dere? Har dere noen gang vært så sjenerte?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

- Gaia

- Gaia

20, Utlandet

Jeg er en av top100bloggerne, som har bestemt meg for å gi litt mer av meg selv. Gå litt dypere, mer hjertenært. Foreløpig er jeg anonym, men jeg håper at støtten fra dere skal gi meg mot til å stå frem, og utvikle meg selv (og min andre blogg.) Love, Gaia

Kategorier

Arkiv

hits