Første gang jeg har sex - bare bli ferdig med det

Som atten år og ukysset jomfru er det vanskelig å føle seg sexy, vakker og ønsket. Det er vanskelig å tillate seg selv å tro at noen kan være tiltrukket av meg, bare for hvordan jeg ser ut. Det er vanskelig å ikke føle seg kjedelig og uerfaren, for fakta er: jeg er uerfaren. Jeg har ingen erfaringer i det hele tatt. Jeg har kysset noen på barneskolen - jeg var ganske populær - og så, så ble livet seriøst. Karakterer, press og et plutselig krav om at alt det uskyldige, alt det som var utforskende og eksperimenterende, det skulle vekk. Vi var plutselig for gamle, og sexualitet ble skummelt, krevende og enda en arena hvor jeg måtte prestere. Og det er synd, for det har antagelig ført til at jeg ikke presterte overhode. Ikke dårlig, og ikke bra. Bare, ikke i det hele tatt, fordi jeg ikke turte.




Det kjipe med å trekke seg litt tilbake på ungdomsskolen er at man fått et kjipt stempel. Som kjip. Som usikker, uatraktiv, kjedelig. Det igjen gjør at ingen prøver å forføre deg, og sel vom du kommer langt med noen, så er det vanskelig å komme dit hvor følelser ikke er viktig, fordi folk oppfatter deg som serøs, ikke gøy. Folk visste at jeg var gøy, at jeg var fest og drikke og morro. Men de oppfattet også avvisningenesom så altfor fort ble en del av den jeg var - og som derfor har blitt en del av den jeg er.

Jeg skriver ikke dette innlegget for å få sympati eller råd. Jeg er klar over mine egne svakheter, og derfor kan jeg klare å gjøre noe med det. Jeg kan klare å ufordre meg selv, og utnytte russetiden slik andre gjør. Utnytte det a tjeg har en arena hvor alt er tillatt, og ingen egentlig bryr seg. Om jeg ender opp med å være jomfru gjennom feiringen er egentlig ikke viktig. Nå handler det om erfaring og selvtillit. Komme å ikontakt med min indre gudinne, eller hva nå en det er jeg må i kontakt med. Min egen selvikkerhet kanskje. Min egen sexualitet og sexuelle kraft, definitivt.

Jeg er klar over at bibelen og koranen foreleser om viktigheten, og verdien, av å vente. Men jeg vil ikek det. Jeg vil ikke føle meg unormal. Jeg vil vite hva jeg tenner på og hva jeg liker. Jeg vil kunne gi av meg selv uten å måtte tenke at dette er alt. Dette er den ene, nå må alt være perfekt. Fordi det ikke trenge rå være det.

Vi lever i et samfunn hvor frihet er viktig. Det gir også friheten til et fritt sexualliv.

Det ønsker jeg.

Jeg skulle ønske jeg bare ble ferdig med den første gangen, slik at jeg ikke hadde det hengende over meg. Slik at jeg ikke var den uerfarne, den kjedelige og usikre. Slik at når venninnene mine snakker om hvordan det og det var, så kan jeg også dele mine erfaringer. Jeg vil være en del av samfunnet. Og det samfunnet, det livet, jeg ønsker å være en del av, det krever mer enn det jeg har nå. Det krever at jeg er den jeg vil være fullt ut. Men jeg er redd. Jeg hang etter og har aldri klart å ta igjen alt det tapte.det er så sinnsvakt frustrerende. Så utrolig deprimerende. Det er byrde til alt det andre, og det krever så vanvittig mye av meg.

Så nå oppfordrer jeg alle der ute: Ikke ta ting så høytidelig. Ting er ikke så viktig. Ikke la sjanser gå fra deg.

Ikke ha det så travelt meg å vokse opp at du går glipp av den perioden man skaffer erfaring. Den perioden man modnes og vokser inn i seg selv.

Det gjorde jeg, og nå angrer jeg.

 

- Anonym

 

PS: Denne var send ttil meg på mail. Tusen takk til perosnen som har sendt den til meg, som takk har eg sendt deg en liten gave :). Du setter ord på følelser du umulig kan være alene om.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

- Gaia

- Gaia

20, Utlandet

Jeg er en av top100bloggerne, som har bestemt meg for å gi litt mer av meg selv. Gå litt dypere, mer hjertenært. Foreløpig er jeg anonym, men jeg håper at støtten fra dere skal gi meg mot til å stå frem, og utvikle meg selv (og min andre blogg.) Love, Gaia

Kategorier

Arkiv

hits